Statistikken Søkere som har fått lærekontrakt viser hvor stor andel søkere som har fått en lærekontrakt i løpet av et kalenderår. For at en lærekontrakt skal komme med i statistikken må den både ha startet og blitt godkjent i løpet av kalenderåret. Telletidspunktene viser til hvor mange søkere som har fått en kontrakt med startdato innen utgangen av måneden:
En kontrakt må godkjennes av fylkeskommunen, og dato for godkjenning må registreres, før kontrakten er gyldig og blir med i statistikken. Statistikken viser kun kontrakter som har blitt godkjent av fylkeskommunene og ikke hvor mange som er formidlet til læreplass. For at en kontrakt skal komme med i statistikken må den ha blitt godkjent mellom 1. januar og 31. desember det inneværende året.
Dette er heller ikke en fulltelling av antall nye lærekontrakter for et år. Kontrakter som for eksempel starter i desember, men først blir godkjent i januar året etter vil ikke komme med i statistikken.
På grunn av endringer i statistikken er ikke tallene fra 2019 sammenlignbare med tidligere årganger. Se punktet Endringer i statistikken for mer informasjon.
I tabellen skiller vi mellom tre ulike kontraktstyper:
Det er kun søkere med læreplass som førsteønske som er med i denne statistikken. I tillegg er de som har skaffet seg læreplass på egenhånd (ikke søkt), og de som har søkt skoleplass men likevel fått læreplass, lagt inn som søkere. Søkere som har trukket søknaden eller som ikke har svart på gjentatte henvendelser fra fylkeskommunen tas ut av søkertallet. Dette er for å få en bedre oversikt over reelle søkere til læreplass.
Statistikken lages ut fra en fil med alle ønsker for søkere til læreplass og en fil med godkjente kontrakter. Individenes egenskaper fra kontraktsfil overstyrer egenskaper fra søkerfil. Det vil si at hvis en person har fått lærekontrakt, vil fylke, lærefag, rettsstatus og så videre fra kontraktsfil telle. Hvis søkeren ikke har fått kontrakt er det fylke, rettsstatus og så videre fra søkerfil som teller.
Vi fordeler lærlingene etter avgiverfylke (fylket som har ansvaret for opplæringen). Det vil si at en søker telles i det fylket hvor de har fått godkjent kontrakten, og dermed ikke nødvendigvis i fylket hvor de har bostedsadresse. For de som ikke har fått lærekontrakt telles søkerne i fylket der de har søkt læreplass.
Etter mottak av data utfører Utdanningsdirektoratet dublettkontroll, dvs. sjekker at samme individ ikke er registrert flere ganger. En søker kan ligge inne i dataene med flere førsteønsker og med flere kontrakter samme år. I statistikken telles hver person kun med ett førsteønske og én kontrakt.
Dersom en søker har flere førsteønsker, prioriterer vi ønskene til søkeren i denne rekkefølgen:
Data om søkere som har fått læreplass er registerdata på individnivå, hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO.
2023: 1. januar 2024 ble de tre fylkene Troms og Finnmark, Vestfold og Telemark, og Viken, splittet opp i totalt syv nye fylker. Viken ble delt inn i Østfold, Akershus og Buskerud, mens Vestfold og Telemark ble omorganisert til to separate fylker under samme navn. Tilsvarende ble Troms og Finnmark også delt i to separate fylker med navnene Troms og Finnmark.
2020: Frem til 2019 har VIGO mottatt sektorkode fra SSB. Fra 2020 henter VIGO sektorkode direkte fra Brønnøysundregisteret (Brreg).
Ukjent utdanningsprogram: Lærlinger i alternative løp (0+4-modell) i ny tilbudsstruktur, er registrert på en programområdekode som er midlertidig opprettet i forbindelse med fagfornyelsen. Programområdekoden NYFAG3 gjelder for lærefag der det ennå ikke er publisert nye koder.
2019: Tall fra og med 2019 er ikke sammenlignbare med tidligere år. Dette skyldes endringer i beregning av både søkertall og kontraktstall. Følgende endringer er gjort:
2017: Søkere som har fått lærekontrakt het tidligere Søkere og godkjente lærekontrakter, og ble lagt inn i Statistikkbanken på udir.no i 2017. Det er gjort enkelte endringer i databehandlingen, og nye tall med disse endringene ble publisert tilbake til 2011. Det vil derfor være noen forskjeller i tallene sammenlignet med det som tidligere er publisert i excelark.
Opplysninger som direkte eller indirekte kan knyttes til enkeltindivider regnes som personopplysninger, se personopplysningsloven artikkel 4. Publiseringsreglene som kommer til anvendelse på åpen del av Statistikkbanken skal ivareta personvernet ved å forhindre direkte eller indirekte identifisering av enkeltelever, da opplysningene skal behandles konfidensielt og i henhold til reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 (1).
I denne statistikken vises opplysninger om lærekandidater og elever med fagopplæring i skole kun for utdanningsprogram totalt og totalt per fylke. Det er ikke laget andeler for øvrige fordelinger av disse kontraktstypene.