Resultatene fra Elevundersøkelsen er publisert i ulike rapporter i statistikkbanken på udir.no. Rapporten Elevundersøkelsen – Læringsmiljø viser gjennomsnittsskår for utvalgte indikatorer og spørsmål om læringsmiljø. Tallene for mobbing og deltakelse finnes i egne rapporter. Det er også mulig å finne resultater for alle spørsmål i undersøkelsen i en egen rapport.
Gjennomsnittsskåren i tabellen Elevundersøkelsen – Læringsmiljø beregnes ut fra elevenes svar på en 5-punktsskala. Høy verdi betyr positivt resultat. Beste gjennomsnittsverdi er 5. Dårligste verdi er 1.
Hver indikator/hvert hovedområde består av ett eller flere enkeltspørsmål, som du får opp ved å klikke på plusstegnet foran hovedområdet. Du kan også velge å se standardavvik og antall svar for hver indikator og hvert av enkeltspørsmålene, og du kan se svarfordeling på enkeltspørsmål som prosentandel eller antall.
Til venstre i tabellen finnes en filtermeny for å definere hvilket utvalg du vil se resultater for. Du kan se tallene på nasjonalt nivå (hele landet, utlandet), fylkesnivå, kommunalt nivå og skolenivå. I rapporten Elevundersøkelsen – Læringsmiljø – fordelt på fylker og skoler finner du også resultater på klasse/gruppenivå. Fylke/kommune viser her til fylket/kommunen som skolen geografisk ligger i. Svalbard (Longyearbyen) er i denne statistikken regnet som en kommune i Troms og Finnmark fylke.
Du kan også filtrere tallene etter skoleår, trinn, eierform og kjønn, og velge hvilke indikatorer eller enkeltspørsmål du vil se tall for.
Formålet med Elevundersøkelsen er å gi kunnskap om elevenes subjektive oppfatning av skole- og læringsmiljø. Informasjonen fra undersøkelsen skal danne grunnlag for kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet. Det er flere ting du bør tenke på i tolkning av resultatene:
Et eksempel: På spørsmålet «hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene» er det følgende svaralternativ:
Det er mulig for elevene å hoppe over spørsmålet om kjønn. Summen av alle svar på et spørsmål vil derfor kunne være høyere enn summen av gutt og jente.
Noen av spørsmålene i Elevundersøkelsen er gruppert i indikatorer. En indikator som er satt sammen av to eller flere spørsmål, kalles en additiv indeks. Ved å summere elevenes svar på en slik gruppe spørsmål som omhandler samme tema, får man et mål for temaet eller indikatoren.
Mange av indikatorene i statistikkbanken er additive indekser, men det finnes unntak: Trivsel, Faglig utfordring og Utdanning og yrkesveiledning. Alle disse indikatorene bygger på ett enkeltspørsmål.
De additive indeksene består av spørsmål som gjennom teori og forskning antas å måle et og samme fenomen eller tema. For eksempel er den additive indeksen motivasjon konstruert på bakgrunn av følgende enkeltspørsmål:
• Er du interessert i å lære på skolen?
• Hvor godt liker du skolearbeidet?
• Jeg gleder meg til å gå på skolen
I tillegg baseres indeksene på et statistisk krav. Det innebærer at det skal være en indre konsistens i de variablene som inngår i indeksen. For å måle den indre konsistensen har det blitt brukt et statistisk mål (Cronbachs alpha større enn 0,7). Videre er det brukt faktoranalyse for å undersøke om variablene som inngår i indeksen gir statistisk holdbarhet for nettopp en slik gruppering.
Et tredje element som har vært med på å avgjøre om et spørsmål kan inngå i en additiv indeks eller ikke, er omfanget av elever som har svart på spørsmålet. Dersom bare en mindre andel av elevene har svart på spørsmålet, har denne variabelen ikke blitt inkludert i indeksen til tross for at de andre kriteriene er oppfylt.
Merk at det ikke er mulig å sammenlikne resultatene på tvers av indikatorer ved for eksempel å regne ut et gjennomsnitt for alle indikatorene.
Tallene er beregnet ut fra elevenes svar fra gjennomføringen av Elevundersøkelsen. Undersøkelsen er gjennomført i perioden oktober til desember, og er obligatorisk for skoleeier å gjennomføre for 7. trinn, 10. trinn og vg1. Men alle skoletrinn fra 5. trinn til vg3 får tilbud om å delta. Det er alltid frivillig for elevene å delta. De kan også hoppe over spørsmål de ikke ønsker å svare på.
Informasjon om skoler henter vi fra Nasjonalt Skoleregister (NSR, se https://nsr.udir.no/innhold/om). Data i NSR har sitt opphav i Enhetsregisteret i Brønnøysund.
Elevundersøkelsen er nettbasert, og det er ikke mulig å svare noe annet enn de gyldige svaralternativene. Noen elever fullfører sin besvarelse uten å svare på enkelte av spørsmålene i undersøkelsen. Dersom en elev ikke har svart på alle spørsmålene i en indikator, telles ikke svarene til denne eleven med i indikatoren. På enkeltspørsmål vil alltid alle svar vises. Rapporten for deltakelse viser også antall svar totalt for en skole uavhengig av hvilke spørsmål elevene har svart på.
Etter at undersøkelsen er gjennomført sjekker vi at det ikke finnes duplikater i datafilene. Vi sjekker også at organisasjonsnummeret til skolene er riktig og at publiseringsreglene er korrekt implementert. Vi kontrollerer også underveis for å sikre at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.
Fra og med høstgjennomføringen i 2022 får brukere kun tilgang til resultater fra Elevundersøkelsen i Utdanningsdirektoratets statistikkbank. Resultatene er tilgjengelige for alle, så lenge utvalget er stort nok til at ikke skjermingsregler slår inn (se skjermingsregler under). Skoler og skoleeiere har mulighet til å logge seg inn via UBAS eller Feide-pålogging, hvor skjermingsreglene ikke er like omfattende som i åpen visning.
Fra og med 2022 vil det, i tillegg til et gjennomsnitt, bli publisert frekvenser på alle svaralternativer. Vi publiserer også resultater for alle trinn, og ikke lenger bare de obligatoriske trinnene (7. og 10. trinn og vg1).
Når resultatene er skjermet er det som oftest fordi det er små tall i en gruppe eller klasse. At Utdanningsdirektoratet skjermer tallene betyr at tallene fjernes fra tabellen og erstattes med en prikk eller en stjerne. Reglene for skjerming kalles derfor «prikkeregler».
Prikkereglene som kommer til anvendelse i statistikkbanken skal ivareta personvernet ved å forhindre direkte eller indirekte identifisering av enkeltelever, da opplysningene skal behandles konfidensielt og i henhold til reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 (1). Opplysninger som direkte eller indirekte kan knyttes til enkeltindivider regnes som personopplysninger, se personopplysningsloven artikkel 4.
Det finnes en rekke regler for skjerming/prikking som bestemmer hvilke resultater som kan vises. De viktigste prikkereglene er:
Primærprikking:
Prikkeregel 1.1. Dersom antallet individer bak et utvalg for en variabel er 1,2,3,4 eller 5, så skal tallet skjermes. Tallet kan være antall, gjennomsnitt eller andel.
Prikkeregel 1.2. Dersom alle individene i et utvalg er plassert i samme kategori av variabelen, så skal tallet skjermes.
Prikkeregel 1.3. Dersom et tall er identisk med aggregatet over minus 1 til 5 og aggregatet over er mindre enn 31 så skal tallet skjermes.
Sekundærprikking:
Dersom ett tall er skjermet, må også andre tall som kan benyttes til å utlede de skjermede tallene skjermes.
Prikkeregel 2.1. Dersom aggregatet over er 0 og det allerede er satt en eller flere prikker i aggregatene under (som også da må være 0), skal tallet skjermes.
Prikkeregel 2.2. Dersom summen av de skjermede tallene i sidestilte kategorier er 5 eller mindre, må ytterligere et tall skjermes.
Prikkeregel 2.3. Dersom det ikke finnes skjermede tall på nivået under en skjermet aggregering, må minst en underliggende aggregering også skjermes.
Prikkeregel 2.4. Dersom det finnes kun én kategori i en aggregering og den er skjermet, må også nivået over skjermes.
Disse prikkereglene sørger for at små tall skjermes og at andre tall som kan benyttes til å utlede de små tallene, også skjermes. Dette kan innebære at et tall for gutter skjermes sekundært for et lavt tall for jenter, selv om det er mange gutter i utvalget. Tilsvarende kan for eksempel store utdanningsprogram bli skjermet sekundært for små utdanningsprogram og store skoler bli skjermet sekundært for små skoler.
Merk! Skoler og skoleeiere har mulighet til å logge seg inn i statistikkbanken via UBAS eller Feide-pålogging. Skjermingsreglene er ikke like omfattende i pålogget visning som i åpen visning, men skjermingsregler gjelder også her.