Resultatene fra Elevundersøkelsen er publisert i ulike rapporter i statistikkbanken på udir.no. Rapporten Elevundersøkelsen – Læringsmiljø viser gjennomsnittsskår for utvalgte indikatorer og spørsmål om læringsmiljø. Tallene for mobbing og deltakelse finnes i egne rapporter. Det er også mulig å finne resultater for alle spørsmål i undersøkelsen i en egen rapport.
Gjennomsnittsskåren i tabellen Elevundersøkelsen – Læringsmiljø beregnes ut fra elevenes svar på en 5-punktsskala. Høy verdi betyr positivt resultat. Beste gjennomsnittsverdi er 5. Dårligste verdi er 1.
Hver indikator/hvert hovedområde består av ett eller flere enkeltspørsmål, som du får opp ved å klikke på plusstegnet foran hovedområdet. Du kan også velge å se standardavvik og antall svar for hver indikator og hvert av enkeltspørsmålene, og du kan se svarfordeling på enkeltspørsmål som prosentandel eller antall.
Til venstre i tabellen finnes en filtermeny for å definere hvilket utvalg du vil se resultater for. Du kan se tallene på nasjonalt nivå (hele landet, utlandet), fylkesnivå, kommunalt nivå og skolenivå. I rapporten Elevundersøkelsen – Læringsmiljø – fordelt på fylker og skoler finner du også resultater på klasse/gruppenivå. Fylke/kommune viser her til fylket/kommunen som skolen geografisk ligger i.
Svalbard (Longyearbyen) er i denne statistikken regnet som en kommune i Troms og Finnmark fylke til og med skoleåret 2022–2023, og som en kommune i Troms fylke fra og med 2023–2024.
Du kan også filtrere tallene etter skoleår, trinn, eierform og kjønn, og velge hvilke indikatorer eller enkeltspørsmål du vil se tall for.
Formålet med Elevundersøkelsen er å gi kunnskap om elevenes subjektive oppfatning av skole- og læringsmiljø. Informasjonen fra undersøkelsen skal danne grunnlag for kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet. Det er flere ting du bør tenke på i tolkning av resultatene:
Et eksempel: På spørsmålet «hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene» er det følgende svaralternativ:
Det er mulig for elevene å hoppe over spørsmålet om kjønn. Summen av alle svar på et spørsmål vil derfor kunne være høyere enn summen av gutt og jente.
Noen av spørsmålene i Elevundersøkelsen er gruppert i indikatorer. En indikator som er satt sammen av to eller flere spørsmål, kalles en additiv indeks. Ved å summere elevenes svar på en slik gruppe spørsmål som omhandler samme tema, får man et mål for temaet eller indikatoren.
Mange av indikatorene i statistikkbanken er additive indekser, men det finnes unntak: Trivsel, Faglig utfordring og Utdanning og yrkesveiledning. Alle disse indikatorene bygger på ett enkeltspørsmål.
De additive indeksene består av spørsmål som gjennom teori og forskning antas å måle et og samme fenomen eller tema. For eksempel er den additive indeksen motivasjon konstruert på bakgrunn av følgende enkeltspørsmål:
• Er du interessert i å lære på skolen?
• Hvor godt liker du skolearbeidet?
• Jeg gleder meg til å gå på skolen
I tillegg baseres indeksene på et statistisk krav. Det innebærer at det skal være en indre konsistens i de variablene som inngår i indeksen. For å måle den indre konsistensen har det blitt brukt et statistisk mål (Cronbachs alpha større enn 0,7). Videre er det brukt faktoranalyse for å undersøke om variablene som inngår i indeksen gir statistisk holdbarhet for nettopp en slik gruppering.
Et tredje element som har vært med på å avgjøre om et spørsmål kan inngå i en additiv indeks eller ikke, er omfanget av elever som har svart på spørsmålet. Dersom bare en mindre andel av elevene har svart på spørsmålet, har denne variabelen ikke blitt inkludert i indeksen til tross for at de andre kriteriene er oppfylt.
Merk at det ikke er mulig å sammenlikne resultatene på tvers av indikatorer ved for eksempel å regne ut et gjennomsnitt for alle indikatorene.
Resultatene er beregnet ut fra elevenes svar i Elevundersøkelsen. Undersøkelsen gjennomføres årlig i perioden november til desember. Det er obligatorisk for skoleeier å gjennomføre undersøkelsen for 7. trinn, 10. trinn og vg1 om høsten. Likevel er det også høy deltagelse i undersøkelsen fra de frivillige trinnene (5., 6., 8., 9. trinn og vg2 og vg3). Det er også mulig å gjennomføre undersøkelsen i vårsemesteret, men dette er ikke obligatorisk.
Det er alltid frivillig for elevene å delta i undersøkelsen. De kan også hoppe over spørsmål de ikke ønsker å svare på.
Du kan lese mer om Elevundersøkelsen på våre nettsider.
Informasjon om skoler hentes fra Nasjonalt Skoleregister, NSR. Data i NSR har sitt opphav i Enhetsregisteret i Brønnøysund.
Elevundersøkelsen er nettbasert, og det er ikke mulig å svare noe annet enn de gyldige svaralternativene. Noen elever fullfører sin besvarelse uten å svare på enkelte av spørsmålene i undersøkelsen. Dersom en elev ikke har svart på alle spørsmålene i en indikator, telles ikke svarene til denne eleven med i indikatoren. På enkeltspørsmål vil alltid alle svar vises. Rapporten for deltakelse viser også antall svar totalt for en skole uavhengig av hvilke spørsmål elevene har svart på.
Etter at undersøkelsen er gjennomført sjekker vi at det ikke finnes duplikater i datafilene. Vi sjekker også at organisasjonsnummeret til skolene er riktig og at publiseringsreglene er korrekt implementert. Vi kontrollerer også underveis for å sikre at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.
2022–2023: Fra og med høstgjennomføringen i 2022 får brukere kun tilgang til resultater fra Elevundersøkelsen i Utdanningsdirektoratets statistikkbank. Resultatene er tilgjengelige for alle, så lenge utvalget er stort nok til at ikke skjermingsregler slår inn (se skjermingsregler under). Skoler og skoleeiere har mulighet til å logge seg inn i pålogget del, hvor skjermingsreglene ikke er like omfattende som i åpen visning.
Fra og med 2022 vil det, i tillegg til et gjennomsnitt, bli publisert frekvenser på alle svaralternativer. Vi publiserer også resultater for alle trinn, og ikke lenger bare de obligatoriske trinnene (7. og 10. trinn og vg1).
Når resultatene er skjermet er det som oftest fordi det er et lavt antall respondenter i en gruppe eller klasse. At Udir skjermer tallene betyr at tallene fjernes fra tabellen og erstattes med en prikk eller en stjerne (*). Reglene for skjerming kalles derfor ofte «prikkeregler».
Skjermingsreglene som kommer til anvendelse i Statistikkbanken skal ivareta personvernet til de som har svart på undersøkelsen ved å forhindre direkte eller indirekte identifisering av enkeltelever. Besvarelsene skal behandles konfidensielt og i henhold til reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 (1). Opplysninger som direkte eller indirekte kan knyttes til enkeltindivider regnes som personopplysninger, se personopplysningsloven artikkel 4.
Skoler og skoleeiere har mulighet til å logge seg inn i pålogget visning der skjermingsreglene ikke er like omfattende som i åpen visning. Tall som kun vises i pålogget visning er underlagt taushetsplikt.
Det finnes en rekke regler for skjerming som bestemmer hvilke resultater som kan vises. Nedenfor følger de viktigste skjermingsreglene, men du kan lese mer om skjermingsreglene for Elevundersøkelsen på våre nettsider her.
Primærskjerming:
Primærskjerming er når et tall skjermes for å hindre direkte eller indirekte identifisering. Et eksempel kan være dersom det kun er 5 elever i 7. trinn i en liten kommune. Da skjermes svaret i kommunen siden visningen av svaret kan avsløre hvilke elever som har svart hva.
Nedenfor finner du reglene for primærskjerming i Elevundersøkelsen.
Skjermeregel 1.1. Dersom antallet elever bak et svaralternativ, spørsmål eller indeks er 1, 2, 3, 4 eller 5, og antallet elever i aggregatet over er lavere enn 20, skal tallet skjermes.
Eksempel: Om det i en klasse er 19 elever som har svart, og 3 av disse svarer et bestemt svaralternativ, vil resultatet skjermes. Om det er 20 elever i klassen som har svart og 3 svarer et bestemt svaralternativ, vil resultatet ikke skjermes.
Skjermeregel 1.2. Dersom alle elevene i en gruppe svarer det samme svaralternativet, så skal tallet skjermes.
Eksempel: Når alle elever i en klasse svarer helt likt, må vi skjerme resultatet fordi vi da med sikkerhet vet hva hver enkelt elev har svart.
Skjermeregel 1.3. Dersom et tall er identisk med aggregatet over minus 1 til 5 og aggregatet over er mindre enn 31 så skal tallet skjermes.
Eksempel: Hvis det er 27 gutter og 3 jenter i en klasse på 30 elever så vil resultatet skjermes, hvis det er 24 gutter og 6 jenter vil det ikke skjermes.
Sekundærskjerming:
Sekundærskjerming betyr at et tall som etter reglene for primærskjerming ikke må skjermes, likevel skjermes for å unngå at man kan regne seg frem til verdien bak andre skjermede tall.
Et eksempel på en slik situasjon kan være dersom det kun er to skoler i en kommune og et tall for den ene skolen er skjermet etter primærreglene: da må tilsvarende tall for den andre skolen skjermes sekundært. Om man ikke hadde sekundærskjermet, kunne man tatt totalen for kommunen, trukket fra tallet for den andre skolen og slik funnet det skjermede tallet for den første skolen.
Denne logikken gjelder i alle hierarkier. For eksempel kan store utdanningsprogram bli skjermet sekundært for små utdanningsprogram og store kommuner bli skjermet sekundært for små kommuner.
Skjermeregel 2.1. Dersom aggregatet over er 0 og det allerede er satt en eller flere «prikker» i aggregatene under (som også da må være 0), skal tallet skjermes.
For eksempel: Dersom kommunetallet for gutter er lik «0» og tallet for jenter er lik «0», og begge er skjermet, må også summen for begge kjønn (som da må være «0») skjermes. For dersom man ser at summen er lik «0», så må resultatet nødvendigvis være «0» for både jenter og gutter.
Skjermeregel 2.2. Dersom summen av de skjermede tallene i sidestilte kategorier er 5 eller mindre, må ytterligere et tall skjermes.
For eksempel: La oss si at vi har tre skoler i kommunen. De to første skolene har tallet «1» og er skjermet. Da må vi også skjerme den tredje skolen, selv om dette tallet er større enn fem, fordi summen av de skjermede tallene må være større enn 5.
Skjermeregel 2.3. Dersom det ikke finnes skjermede tall på nivået under en skjermet aggregering, må minst en underliggende aggregering også skjermes.
For eksempel: Dersom summen av alle kjønn er skjermet, må enten resultatet for gutt eller jente også skjermes, ellers kan man summere gutt og jente og slik finne summen av alle kjønn.
Dersom det er to skoler i en kommune og kommunetallet er skjermet, må enten resultater for en ene eller begge av skolene også skjermes. Dersom tallene for skolene er tilgjengelige, vil det være mulig å summere opp og utlede det skjermede kommunetallet.
Skjermeregel 2.4. Dersom det finnes kun én kategori i en aggregering og den er skjermet, må også aggregatet over skjermes.
For eksempel: Dersom det bare finnes gutter i en klasse, og guttene er skjermet, må også summen for hele klassen skjermes.
Av og til er det mer hensiktsmessig å begrense nødvendig skjerming ved å unngå å gjøre nedbrytninger i små grupper. For Elevundersøkelsen er det bestemt at visse nedbrytninger ikke publiseres:
Merk! Skoler og skoleeiere har mulighet til å logge seg inn i statistikkbanken. Skjermingsreglene er ikke like omfattende i pålogget visning som i åpen visning, men skjermingsregler gjelder også her.